På vei opp mot Briksdalsbreen

Piknik og telttur ved elva

Det starter med piknik og telttur ved elva, men hvor ender det?

Det var en deilig sommerdag, og Herr Flikk-Flakk hadde planlagt å dra på piknik og telttur ved den flotte elva som rant nedover dalen. Han kjørte opp dalen og fant seg et sted å parkere, deretter gikk han helt ned til elva hvor han satte opp igloo-teltet og blåste opp luftmadrassen han skulle sove på. 

Så var det på tide å finne frem maten. Men den hadde han selvfølgelig glemt hjemme. Det var alt for langt å kjøre hjem igjen syntes Herr Flikk-Flakk, så han bestemte seg til å kjøre til nærmeste butikk og handle litt mat. 

Han trasket tilbake til bilen og kjørte på butikken. Der fant han polarbrød, skinkeost, juice og noe digg til kvelden. Nå skulle han kose seg, tenkte han.

Vel tilbake på teltplassen smørte han seg noen deilige skiver med skinkeost, men da han tok seg et skikkelig løvebit, oppdaget han at det ikke er skineost han hadde kjøpt. Det var tannkrem!

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Herr Flikk-Flakk spiste heller opp alt digget, og pusset tennene ekstra godt den kvelden. Da han la seg, sovnet han raskt til duren fra elva som fór forbi.

I løpet av natta begynte det å regne kraftig, og elva steg sakte med sikkert. Til slutt var den så høy at den løftet med seg både luftmadrassen og teltet med Herr Flikk-Flakk i, og førte det med seg nedover elva og ut i havet. I løpet av morgenkvisten strandet teltet på en strand, og etterhvert trakk tidevannet seg tilbake. Så da Herr Flikk-Flakk stod opp, stod teltet passet fint inne på stranden. Han stod opp og strakte seg godt, og var veldig fornøyd med plasseringen av teltet sitt. Han kunne ikke helt huske at det var på en strand ved sjøen han hadde lagt seg, men han tenkte ikke så mye over det.

Litt utpå formiddagen tenkte Herr Flikk-Flakk på at det var på tide å kjøre hjem. Men han kunne ikke finne bilen noe sted. Han lette over alt. Til slutt ringte han politiet og meldte bilen stjålet.

Neste dag ringte politiet og sa at de hadde funnet bilen oppe ved elva. Herr Flikk-Flakk ble veldig forvirret, men han takket og bukket, og var veldig glad da han fikk tilbake bilen.