Pexels image

Svømte litt for langt

Det er ikke så lurt å drømme seg helt bort mens man er ute og svømmer. Særlig ikke når man er så god til å svømme som Herr Flikk-Flakk.

Herr Flikk-Flakk var ute på svømmetur. Han var en skikkelig flink svømmer, og likte å svømme lange turer. Denne dagen var han ekstra glad, og svømte avgårde helt i sine egne tanker. Han svømte og svømte, og det gikk en lang stund før han plutselig kikket rundt seg, og kjente seg ikke igjen i det hele tatt.

Vannet var deilig å varmt, og Herr Flikk-Flakk svømte et stykke videre. Da kom han plutselig til en liten øy. Den var  bare en strand med et palmetre på. Herr Flikk-Flakk satte seg ned i skyggen under palmetreet, og lurte litt på hvor han hadde havnet. Han kjente også at han var ganske tørst og sliten, så det hadde vært deilig med noe å drikke og spise.

Høyt oppe i palmetreet vokste det store, grønne kokosnøtter. Heldigvis var Herr Flikk-Flakk en god klatrer også, så han fant seg en taubit han kunne bruke som klatrehjelp rundt palmen, og klatret opp til kokosnøttene. Han fikk lurt et par av dem ned. Den andre knakk i to da den falt ned og traff den første nøtta.

Da Herr Flikk-Flakk hadde spist og drukket seg mett, begynte han å tenke på hjemturen. Han hadde forstått at han var havnet langt sørover, men visste ikke om han burde svømme østover eller vestover for å komme til nærmeste bebodde sted. Så han pakket med seg ei kokosnøtt som niste, og begynte å svømme østover. Han syntes det virket mest riktig. Og ikke lenge etter, ble han faktisk plukket opp av en fiskebåt.

Herr Flikk-Flakk elsker å fiske, og fikk snart en egen plass på båten der han kunne fiske med en stang han fikk låne. Han fikk mange store fisk, og fiskerne ble veldig glade. For Herr Flikk-Flakk sa at de skulle få alle sammen som betaling for at han fikk være med.

Om kvelden dro fiskebåten inn til land, og landsbyen der fiskerne bodde. Det var noe galt med mobilantenna, så Herr Flikk-Flakk fikk ikke ringt hjem den kvelden. Men familien til Herr Flikk-Flakk visste jo at han kunne finne på merkelige ting, så de var ikke så veldig urolige. De ringte likevel til politiet for å si ifra om at han var borte, igjen. De sa at de ikke hadde sett noe til han, men de skulle si ifra dersom han dukket opp eller de så han et sted.

I landsbyen satt de rundt bålet og grillet småfiskene, og neste dag skulle en av dem dra til nærmeste by og selge fiskekakene de hadde laget av de største fiskene. Da kunne Herr Flikk-Flakk bli med, så han kom seg hjem igjen. Da han kom hjem, var det nesten ingen som trodde på historien hans.