Håstølknuten

Treningsskjorta

Herr Flikk-Flakk fikk kjøpt en gul t-skjorte som gir elektrisk støt...

Herr Flikk-Flakk var plaget av at alle treningsskjortene hans luktet så svette, så han bestemte seg for å dra ut å kjøpe seg en ny. Han ville aller helst ha en gul, så han gikk fra butikk til butikk. Men det var ingen som hadde gule treningsskjorter. Så kom han forbi en helt ny sportsbutikk han ikke hadde vært på før, og der så han en gul løpeskjorte i vinduet. Han gikk fornøyd inn i butikken og ba om å få kjøpe den.

Jenta bak disken fortalte at det var en helt spesiell treningsskjorte. Dersom en løp for sakte, ville man få støt. Herr Flikk-Flakk mente det hørtes ut som en gøy og spennende funksjon, og kunne ikke vente med å dra ut å løpe en tur.

Onsdagen etter var han ute på sin første test-tur. Etter en god stund skulle Herr Flikk-Flakk løpe over et fjell, men da han nærmet seg toppen gikk det tregere og tregere, og så fikk han plutselig et skikkelig støt. Han fikk opp farta igjen, men ikke nok. Så ikke lenge etter kom det enda et nytt støt. Herr Flikk-Flakk gjorde et siste forsøk, men det gikk ikke bedre denne gangen heller. Så han måtte løpe ned igjen.

Noen dager senere forsøkte Herr Flikk-Flakk seg på ny, men det gikk ikke bedre denne gangen heller. Så han bestemte seg for å kvitte seg med løpeskjorta. Det var bare noen dager til bursdagen til kameraten hans, Filip. Og han bestemte seg for å gi skjorta til han. Men uten å fortelle om støtene.

Dagen etter bursdagen var Filip ute på løpetur, men da han kom til en bakke i skogen begynte det å gå seinere, og han fikk sitt første støt. Han trodde det var noen som skjøt på han eller noe slik, og ble redd. Så han løp fortere, men etterhver gikk det oppover igjen og farten sakket av. Enda et nytt støt kom, og Filip gjemte seg i buskene og ringte etter politiet. De kom ikke så lenge etter, og lete høyt og lavt etter noen som kunne ha gjort det. Men de fant ingen. Så oppdaget politimannen at Filip hadde en løpeskjorte med eletrisk støt, og fortalte det til han. Filip ble flau, men aller mest blei han sinna på Herr Flikk-Flakk. Da han ringte til Herr Flikk-Flakk senere den kvelden, lo Herr Flikk-Flakk så mye at han nesten ikke klarte å holde telefonen.